Jeg leser en artikkel i lokalavisa mi “Smaalenene” om nettsensur. Artikkelen er basert på en undersøkelse som nylig er gjort av medietilsynet, og den viser at èn av tre foreldre sensurerer nettilgangen for barna sine ved hjelp av forskjellige dataverktøy som filtre, blokkeringer etc. At foreldre prøver å skjerme barna sine ved å gjøre chattesider, pornografisider og andre lignende sider på nettet utilgjengelig, er ikke et nytt fenomen. Det er heller ikke så rart vil jeg si. For det første blir foreldre stadig bedre kjent med alle farene som truer på internett. Et eksempel er medias fokusering på pedofile som chatter med barn. Det er ikke få ganger det vises nyhetsoppslag eller dokumentarer om dette temaet, og det er ikke rart at foreldre blir bekymret. For det andre er internett et medium som “tilhører” nettopp barna. I dag vokser de fleste barn opp med internett tilgjengelig både i hjemmet og på skolen, og mange er også mer drevne internettbrukere enn foreldrene sine. Det er ikke rart at foreldre kan føle seg maktesløse når barna har mye mer kunnskap om internett enn de selv har. For eksempel kan det hende at foreldrene aldri har vært inne på en chattekanal, og dermed ikke veit hvordan dette fungerer. Da er det heller ikke lett å vite hva man skal advare mot. Å sensurere visse sider kan for dem være den eneste tenkelige løsningen. Likevel forundrer det meg at foreldre gjør barna sine denne bjørnetjenesten med å sensurere. For det første kan sensurering føre til at disse forbudte sidene bare blir enda mer interessante for nysgjerrige barn. For det andre kan det for barna virke mer provoserende enn fornuftig at foreldre bruker sensur på denne måten. Poenget er jo ikke at barn skal lete etter måter å lure foreldrene sine på. Poenget er at de skal lære en sunn nettbruk som også kan hjelpe dem i senere situasjoner hvor foreldrene ikke lenger har ansvaret.
Da var screencasten ferdig! Vi sitter nå med det ferdige produktet vårt og er egentlig storfornøyde. Vi brukte en hel dag på å jobbe med oppgaven, jobbet til langt utpå kvelden. Men likevel er jeg positivt overrasket over at det gikk så fort som det gjorde. Ofte synes jeg at oppgaver som dette skjærer seg mot slutten, for eksempel da man har lagd et ferdig produkt og lyden plutselig har forskjøvet seg et halvt sekund slik at ingenting passer lenger. Men denne gangen gikk det ganske bra. Vi har lagd en screencast til websiden “energiveven”, en side for barn og unge om energi. Vi fant fort ut at det ble for mye for oss å forklare og peke med musen på en gang. Det ble ikke noen bra flyt i setningene, og pekeren vandret for mye rundt på siden. Derfor fant vi ut at vi skulle spille inn lyden først, og deretter peke rundt på siden med lyden i bakgrunn. Ole Morten fikk oppdraget med å spille inn lyden, og etter råd fra Kjetil satt han seg godt til rette under dyna for å lukke ut all annen lyd. Han stakk inn en lampe slik at han i det hele tatt kunne se noe der inne. Vi hadde allerede lagd et manus slik at han visste nøyaktig hva han skulle si. Men med flombelysning under dyna ble det etterhvert ganske varmt, og det var lett å miste tråden. Og de gangene han kom seg igjennom hele manuset, ble lyden enten for lav eller for fjern. Jeg var nok et lite øyeblikk på nippet til å gi opp, men det er bra Ole Morten er så tålmodig. ”Da tar vi det bare en gang til da”, sa han, og egentlig var det jo så enkelt. Til slutt fikk vi et bra lydopptak, og da lyden var i boks var det min tur til å stå for bildet. Jeg pekte rundt på siden med lyden i bakgrunn, slik at lyd og bilde skulle samsvare best mulig. Dette gikk jo lekende lett, etter bare to forsøk var hele oppgaven i boks! Vi brukte programmet ”camtasia” da vi lagde screencasten, og dette programmet er virkelig bra saker. Da sluttproduktet var ferdig hørte vi at lyden hadde blitt litt lav selv om Ole Morten nærmest ropte i mikrofonen da vi spilte inn lyden. Etter en del erfaringer med “moviemaker” veit jeg at sånt “smårusk” som lav lyd kan være vanskelig å få ordnet på etter man har lagd ferdig et sluttprodukt. Men ved et enkelt tastetrykk fikk vi i “camtasia” økt volumet, og dermed var den saken ute av verden!
Sendt av jennythomassen 
Sendt av jennythomassen 