Nettsensur

Jeg leser en artikkel i lokalavisa mi “Smaalenene” om nettsensur. Artikkelen er basert på en undersøkelse som nylig er gjort av medietilsynet, og den viser at èn av tre foreldre sensurerer nettilgangen for barna sine ved hjelp av forskjellige dataverktøy som filtre, blokkeringer etc. At foreldre prøver å skjerme barna sine ved å gjøre chattesider, pornografisider og andre lignende sider på nettet utilgjengelig, er ikke et nytt fenomen. Det er heller ikke så rart vil jeg si. For det første blir foreldre stadig bedre kjent med alle farene som truer på internett. Et eksempel er medias fokusering på pedofile som chatter med barn. Det er ikke få ganger det vises nyhetsoppslag eller dokumentarer om dette temaet, og det er ikke rart at foreldre blir bekymret. For det andre er internett et medium som “tilhører” nettopp barna. I dag vokser de fleste barn opp med internett tilgjengelig både i hjemmet og på skolen, og mange er også mer drevne internettbrukere enn foreldrene sine. Det er ikke rart at foreldre kan føle seg maktesløse når barna har mye mer kunnskap om internett enn de selv har. For eksempel kan det hende at foreldrene aldri har vært inne på en chattekanal, og dermed ikke veit hvordan dette fungerer. Da er det heller ikke lett å vite hva man skal advare mot. Å sensurere visse sider kan for dem være den eneste tenkelige løsningen. Likevel forundrer det meg at foreldre gjør barna sine denne bjørnetjenesten med å sensurere. For det første kan sensurering føre til at disse forbudte sidene bare blir enda mer interessante for nysgjerrige barn. For det andre kan det for barna virke mer provoserende enn fornuftig at foreldre bruker sensur på denne måten. Poenget er jo ikke at barn skal lete etter måter å lure foreldrene sine på. Poenget er at de skal lære en sunn nettbruk som også kan hjelpe dem i senere situasjoner hvor foreldrene ikke lenger har ansvaret.

Her ligger artikkelen: http://www.smaalenene.no/under_20/article3411230.ece